skip to Main Content

Smitte og risiko

Rabiesviruset finnes i store deler av verden, med enkelte unntak som i Skandinavia. Viruset er mest utbredt i India, Nepal og Thailand. India har ca. 30 000 tilfeller årlig. Viruset smitter bl.a. gjennom spytt, og dyrebitt er vanligste smittemåte. Man kan også bli smittet hvis man blir klort eller slikket i et åpent sår. Det er særlig hunder som har viruset, men også flaggermus og aper er smittebærere. Sykdommen er 100 % dødelig dersom du først har fått symptomer.

Rabiesvaksine

Det finnes ingen behandling mot rabies dersom sykdommen først har brutt ut.  Rabiesvaksine og immunglobulin få dager etter bitt er avgjørende for å forhindre sykdom. Immunglobulin må settes raskest mulig i bittsåret. Det kan være vanskelig å få tak i immunglobulin i de fleste u-land. Dersom du skal til områder der du ikke får tak i rabiesvaksine i løpet av 1-2 dager bør du vurdere å vaksinere deg før reisen. Du er da ikke immun mot rabies, men har bedre tid før første dose må settes. Du slipper dessuten unna med 2 doser dersom du blir bitt, mot 5 doser og immunglobulin i tillegg dersom du ikke har tatt vaksinen.

Dersom du har tenkt å være i nærkontakt med dyr, eller skal bo over lengre tid i Asia, Afrika eller Sør-Amerika bør du vurdere vaksinen. Reiser du med barn er vaksinen svært aktuell, da barn både er mer utsatt for bitt og ikke nødvendigvis gir beskjed dersom de har vært i nærkontakt med dyr. Vi anbefaler vaksnasjon ved trekking i Nepal. Et bitt hos en uvaksinert vil i mange tilfeller føre til at man må avbryte reisen.

Vaksinen gis i 3 doser; dag 0, 7 og etter 21-28 dager. Det er ikke nødvendig å ta nye doser ved senere reiser.

Bivirkninger: Det er relativt vanlig med rødhet, ømhet og hevelse første to dager. Noen vil få lett feber og uvelhet. Svært få kan få en alvorlig allergisk reaksjon.

Kilder: WHO, Folkehelseinstituttet