Polio var tidligere en utbredt sykdom i Norge, men takket være et omfattende vaksinasjonsprogram var det siste nasjonale tilfellet i 1963. Viruset smitter vanligvis gjennom forurenset drikkevann. Et av symptomene er alvorlige lammelser. Selv om polio er sjelden på verdensbasis er det stadig nye utbrudd. Dette skyldes vanskeligheter med å vaksinere befolkningen. Risikoen for å komme i kontakt med poliovirus er nå størst i Pakistan og Afghanistan.
Det er viktig for alle å vaksinere seg for å bidra til utryddelse av polioviruset og beskytte seg selv. Mennesket er eneste vert for sykdommen, og av den grunn er det mulig å utrydde den gjennom vaksinasjon. Poliovaksinen er en del av barnevaksinasjonsprogrammet i de fleste land. Folkehelseinstituttet anbefaler ny dose hvert 10. år. WHO krever at land som har stor risiko for å eksportere poliovirus skal tilby poliovaksine til alle som reiser ut fra landene. Dette gjelder per november 2022 Afghanistan, Pakistan, Israel, Malawi, Mosambik, Madagaskar og DR Kongo. Tiltaket kommer i tillegg til poliovaksinasjon av befolkningen i disse områdene. WHO anbefaler ny poliovaksine mellom 4 uker og 12 måneder før du forlater et risikoland, for å redusere faren for smittespredning. Dette gjelder primært besøkende som skal oppholde seg i landet over fire uker. Vaksinasjonen må dokumenteres med internasjonalt vaksinesertifikat.
Følgende land vurderes som sårbare for polioutbrudd: Algerie, Benin, Burkina Faso, Den Sentralafrikanske Republikk, Djibouti, Egypt, Elfenbenskysten, Eritrea, Etiopia, Gambia, Ghana, Iran, Yemen, Kamerun, Mauritania, Niger, Nigeria, Senegal, Somalia, Togo, Tsjad og Uganda.
Dersom du ikke er grunnvaksinert som barn må du ta tre doser i løpet av 7-12 måneder. Vaksinen kan gis alene eller i en kombinasjonssprøyte sammen med kikhoste, stivkrampe og difteri (Boostrix-polio).
Bivikninger: Vaksinen har få bivirkninger, men noen får rødhet og ømhet på stikkstedet. I sjeldne tilfeller kan man få kortvarig feber og influensalignende symptomer.