Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner til. Cirka 1 av 1000 smittede vil få alvorlige komplikasjoner med dødelig utfall. Viruset tar cirka 135.000 liv årlig, hovedsakelig blant barn. Fra år 2000 til 2015 ble antall tilfeller på verdensbasis redusert med 79% på grunn av vaksinasjon.
Viruset smitter via luften og ved kontakt med sekreter. Det er anslått at en person med meslinger i gjennomsnitt vil smitte mellom 15 og 20 andre (dersom de ikke er vaksinert). Både Tyskland og Frankrike har hatt store sykdomsutbrudd i løpet av de siste årene. 1 2016/2017 pågår det et meslingutbrudd i Romania med over 3000 tilfeller. Også andre land i Europa har utbrudd i 2017. Se denne oversikten fra European Centre for Disease Prevention and Control.
Meslinger er sjelden i Norge siden de fleste barn vaksineres i 12-15 måneders alder. Her i landet startet vi opp med MMR-vaksine (meslinger, kusma, røde hunder) for alle født etter 1970. Voksne kan også få alvorlige symptomer av meslinger. Dersom du av en eller annen grunn verken er vaksinert eller har gjennomgått sykdommen som barn, bør du vurdere å vaksinere deg.
Én dose MMR gir varig beskyttelse hos ca 95 % av de vaksinerte. Grunnvaksinasjon av barn består av to doser. Barn under 15 måneder som ikke har fått sin første dose MMR bør vurdere å fremskynde vaksinen før utenlandsreiser. Vaksinen kan gis fra 9 mnd. alder. Voksne trenger bare én dose for å oppnå varig beskyttelse.
Bivirkninger: Det har vært en omfattende diskusjon om bivirkninger etter MMR. Vaksinen kan ikke utløse autisme. Alvorlige bivirkninger er svært sjeldne, og vaksinen regnes som trygg. . Det er vanlig for barn å få lett feber cirka en uke etter vaksinasjon. Meslingevaksinen er en levende vaksine og skal ikke gis til immunsvekkede eller gravide. Graviditet bør unngås en måned etter vaksinasjon med MMR.
På grunn av at sykdommen er så smittsom må 95% av befolkningen være vaksinert for å forhindre potensielle utbrudd. I flere norske fylker er vaksinasjonsdekningen for lav, i forhold til WHOs mål.