Smitte og risiko

Influensaepidemier rammer Norge hvert år, vanligvis i perioden desember til april. Både influensavirus A og B kan smitte mennesker. Hvilket virus som dominerer sesongens sykdomsutbrudd vil variere. Det smitter mellom mennesker via dråper i luften eller ved direkte kontakt.

Tiden fra man blir smittet til symptomene bryter ut er vanligvis en til fire dager. De fleste vil få feber, muskelsmerter, hodepine og nedsatt allmenntilstand. Det er også vanlig med luftveissymptomer som sår hals, hoste og tett nese. Mange av dem som smittes har få eller ingen symptomer, men kan likevel smitte andre.

Influensa rammer mellom 5% og 30% av befolkningen hvert år og noen av de syke kan få komplikasjoner i form av bakterielle infeksjoner som lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse. Viruset fører årlig til cirka 1000 dødsfall Norge. De fleste som dør er eldre eller alvorlig syke.

Influensavaksine

En influensavaksine består av fire virusstammer og sammensetningen endres fra år til år. Det er WHO (Verdens Helseorganisasjon) som bestemmer hvilke virus sesongens vaksine skal inneholde og den blir vanligvis tilgjengelig i månedsskiftet september/oktober. Unge, friske mennesker oppnår ca. 80 % effekt av vaksinen, mens eldre og/eller syke kun kan forvente ca. 60 % effekt. Har du kronisk syke i nær omgivelse kan det derfor være fornuftig at du vaksinerer deg for å unngå å være smittebærer. Noen får influensa til tross for at de er vaksinert, men disse vil sannsynligvis få et mildere sykdomsforløp. Vaksinen virker etter ca. to uker og gir beskyttelse minst 6 måneder. Den må derfor gjentas årlig.

Risikogrupper

1,6 millioner nordmenn tilhører en risikogruppe, det vil si at de har økt risiko for alvorlig influensasykdom. Den største gruppen består av eldre over 65 år. En del er i risiko på grunn av medisinske tilstander, som f.eks. hjerte- og karsykdom, lungesykdom, diabetes eller nedsatt immunforsvar. Se Folkehelseinstituttets oversikt over risikogruppene her.

Bivirkninger

Alle vaksiner kan føre til ømhet på stikkstedet (overarmen). Noen vil også oppleve lette influensasymptomer de første dagene etter vaksinasjon. Dette er ufarlig og vil gå over av seg selv. I svært sjeldne tilfeller kan det oppstå allergiske reaksjoner, og vi anbefaler derfor at du sitter til observasjon i 20 minutter etter stikket.

Influensavaksine på reise

På den sørlige halvkule (Australia, Sør-Amerika, Sydlige-Afrika) er influensasesongen fra mai til september, motsatt av vår. Det er noen ganger mulig å få tak i influensavaksinen til den sørlige halvkule fra Folkehelseinstituttet til personer i risikogruppen.

Det finnes ingen vaksine mot fugleinfluensa. Sykdommen fortsetter å være et alvorlig problem, særlig i Asia. De aller fleste smittes gjennom nærkontakt med dyr. Sykdommen forebygges ved å unngå markeder der de selger levende fjærkre. Se ellers CDC sine sider om fugleinfluensa.

Kilder: WHO, CDC, Folkehelseinstituttet