Smitte og risiko

Det finnes mange typer Humant Papillomavirus (HPV), men bare et fåtall av dem kan føre til kreftforandringer. Viruset er svært vanlig og cirka 70% av befolkningen smittes i løpet av livet. Infeksjonen går vanligvis over av seg selv uten at den smittede har hatt noen plager. 

HPV viruset smitter ved seksuell kontakt og kondom gir begrenset beskyttelse. Infeksjonen kan føre til celleforandringer og kreft i livmorhals (mest vanlig), skjede, vulva, endetarm, penis, munn og svelg. Rundt 600 personer får HPV-relatert kreft i Norge hvert år. Over halvparten av tilfellene er livmorhalskreft. Viruset kan også føre til kjønnsvorter. 

Vaksine mot HPV

Vaksinen  ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 2009 og gis nå til både gutter og jenter i 7. klasse. Barn under 15 år trenger bare to doser med 6-12 måneders intervall for varig effekt. Barn over 15 år og voksne anbefales tre doser, disse skal helst gis innen et år. 

Effekten er best når vaksinen gis før seksuell debut, men studier viser at voksne kvinner også oppnår god beskyttelse dersom de vaksineres. Vaksine kan ikke behandle infeksjon som allerede er oppstått, men den beskytter mot ny infeksjon. Kreftforeningen anbefaler HPV-vaksine til alle som har fått påvist HPV-infeksjon eller celleforandringer. Det er en fordel om en evt. partner også vaksineres.  

Det finnes to typer HPV-vaksine med markedsføringstillatelse i Norge. Begge beskytter mot de to viktigste virusene, type 16 og 18. Disse er dominerende årsak til HPV-relatert kreft hos kvinner og menn. Ingen av vaksinene dekker alle de kreftfremkallende virustypene. Vaksinasjon erstatter derfor ikke celleprøven, som alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta hvert tredje år. 

Bivirkninger

Lokale bivirkninger er vanlig de første dagene etter vaksinasjon. Noen kan også oppleve lette influensalignende symptomer.