Barnets immunsystem utvikler seg mye de første leveårene, og reise til tropisk strøk bør vurderes nøye før barnet er ett år. Antistoffene som barnet får fra moren under svangerskapet forsvinner vanligvis 4-6 måneder etter fødselen. Grunnvaksinene fra helsestasjonen gir ikke full beskyttelse før barnet er ett år. Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder kan ikke gis før barnet er minst 9 mnd gammelt. Vi anbefaler ikke å ta barn med til malariaområde før de er 5 år.
Planlegg reisen slik at barna både får mest mulig hvile og mulighet til å leke og være i bevegelse.
Planlegg vaksinering i god tid før avreise (6-8 uker). Ved lengre opphold kan det være nødvendig å justere grunnvaksinene, ta kontakt med helsestasjon. Alle barn over ett år skal ha hepatitt A-vaksine. Barn over 2 år skal stort sett ha de samme vaksinene som voksne. For en del sykdommer er det faktisk større risiko for at barn smittes.
Ved flyging er trykkproblemer i mellomøret vanlig. Sett spedbarn og småbarn opp på fanget når trykket øker i landingsfasen. Amming, drikke eller noe å tygge på stimulerer til svelgebevegelser, som åpner øretuben. Nesedråper en halv time før landing kan også hjelpe. Dette kan eventuelt fås av kabinpersonalet.
Kullsyreholdige leskedrikker gir økt gassmengde i tarmene og kan gi kolikksmerter.
Det regnes ikke som trygt å fly for nyfødte under to uker. Det frarådes å reise med fly med barn under seks uker.
Ha faste medisiner i håndbagasjen.
Barn har behov for relativt hyppige spisepauser. Ha alltid rent drikkevann tilgjengelig. Det er lurt å ha reserveproviant som bananer eller kjeks i bakhånd.
Gjør klare avtaler for hva man skal gjøre dersom man mister hverandre. Ha klare rutiner for å finne hverandre. Dette er spesielt viktig i byer.
Dersom dere skal leie bil ta med eget barnesete. Barnesete i leiebiler eller drosje er ikke vanlig.
La aldri et barn snorkle alene. Korallrevene er svært lett å skade seg på. Barn er sannsynligvis like utsatt for høydesyke som voksne.
De fleste barn tilpasser seg godt et varmt klima, men temperaturreguleringen er mangelfull hos spedbarn. Varmetapet er stort, og nyfødte har lavt stoffskifte med liten varmeproduksjon. De mangler også evnen til selv å øke temperaturen med skjelving. Barnets skrik er en måte å produsere egen varme på. Pass på at barna er passe kledd for temperaturen, at de holdes i skyggen når det er varmt og får nok å drikke.
Spedbarn og småbarn har sart hud og bør beskyttes mot direkte sollys (solhatt eller lue, solkrem med høy solfaktor, T-skjorte under utendørs bading). Det er mulig å få tak i egne UV-drakter som tilsvarer faktor 50 til bading. Vi anbefaler ikke lavere solfaktor enn 30.
I varmt klima er det viktig å unngå insekter og slanger og bruke sko for å unngå kuttsår. Bruk sandaler også på stranden for å unngå hakeorm. Søk råd på stedet om lokale forhold, så man for eksempel ikke går ut i vann som er utrygt pga. brennmaneter, krokodiller, schistosomiasis (bilharzia), flodhester, hai eller understrømmer.
Hold avstand til aper, hunder og katter. Det er sjelden turister får rabies, men barn er mest utsatt. Dersom et barn blir bitt, klort eller slikket i et åpent sår må barnet vaksineres dag 0, 3, 7, 14 og 28. Det kan være vanskelig å få tak i rabiesvaksiner på stedet. Dersom dette ikke er mulig å få tak i vaksiner anbefales hjemreise. Det er umulig å se om et dyr er smittet av rabies.
Barn må oppfordres til å unngå kontakt med døde og syke fugler og fugleskitt. Ellers gjelder vanlige råd for å unngå fugleinfluensa. Unngå markeder der det selges levende fugl, med tanke på fugleinfluensa.
Det viktigste rådet for å unngå diaré er god hygiene.
Turistdiaré rammer oftere og er mer alvorlig hos barn enn hos voksne. Barn under 2 år er mest utsatt, og de får oftere langvarige plager. Små barn kan dessuten bli uttørket på få timer. De viktigste symptomene på uttørring er slapphet, lite urin, tørre munnslimhinner og uthulede øyehuler.
Spedbarn med kraftig diaré bør ha legetilsyn før det har gått et døgn, da disse kan bli uttørret i løpet av få timer. Ammende skal fortsette å amme. Større barn bør kontakte lege hvis diareen er blodtilblandet, barnet har feber eller diareen varer i mer enn 2-3 dager.
Malaria hos små barn kan forløpe dramatisk, og behandlingen kan være vanskelig. Det er derfor spesielt viktig å beskytte barn mot malaria. Det advares sterkt mot å ta småbarn unødvendig med til områder med høy forekomst av alvorlig malaria.
Det eneste som gir fullstendig beskyttelse mot malaria er å unngå myggstikk. Derfor bør huset eller hotellrommet holdes myggfritt (netting foran dører, vinduer og ventiler), og barn bør være inne fra solnedgang til soloppgang. I tillegg bør det alltid være impregnerte myggnett over barnesenger etter mørkets frembrudd. Babykurv bør være foret med stoff som hindrer mygg og insekter å komme inn. Hvis man risikerer uplanlagte overnattinger på steder med enkel standard kan et medbrakt myggnett for dobbeltseng være en god forsikring for hele familien - husk hyssing til oppheng. Air-condition på rommet og rom over første etasje gjør at man slipper myggnett. Også myggmiddel og bruk av klær med ermer og buksebein hindrer myggstikk. Bruk myggmiddel tilpasset barn. Ha middelet på dine egne hender og smør inn barnet, unngå øyne og munn. Ha sparsomt med myggspray på ørene. Klesplagg og myggnett bør impregneres med permetrin.
Hyppigste årsak til feber hos barn som kommer til lege i Thailand er denguefeber. På samme måte som malaria, smitter dengue ved myggestikk, men denguemyggen stikker hele dagen. Barn og voksne beskyttes med myggspray om dagen og myggnett om natten. Symptomene er høy feber og smerter i ledd.
Husk å ta malariatablettene også etter hjemkomst som foreskrevet av legen.
Feber etter opphold i område med malaria skal alltid behandles som malaria til det motsatte er bevist. Man kan få malaria opp til 12 uker etter myggstikket!
Dersom barnet er plaget av løs mage ta kontakt med lege og få tatt avføringsprøver, helst 3 stykker på forskjellig tidspunkt over en 10 dagers periode for å avsløre eventuelle parasitter.
Skrevet av Petter Thornam, lege
Kilder
Småbarn, gravide og utenlandsreiser Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1573-6
Folkehelseinstituttet, CDC, WHO