skip to Main Content
Høydesyke

De siste årene er fotturer i Himalaya, Andesfjellene og Kilimanjaro blitt stadig mer populære. Ved høyder over 3000 m.o.h. må den reisende ta hensyn til mulig høydesyke. Ca. 25 % av besøkende til moderate høyder (3000 – 4000 m.o.h.) utvikler akutt høydesyke. Alle former for høydesyke kan forebygges ved langsom oppstigning. Det er viktig å oppdage eventuelle symptomer tidlig, slik at en kan foreta rask nedstigning. Annen behandling er oksygen, transportabelt trykkammer og medikamenter.

Symptomer

Symptomene på høydesyke er: Hodepine i varierende grad, oftest verst om morgenen. Hodepinen blir verre ved fysisk anstrengelse, hoste og hvis du bøyer deg ned. I tillegg opplever mange tretthet, tiltaksløshet, kvalme, nedsatt matlyst, brekninger og hevelse i bein og armer. Høydesyke kan i verste fall være livsfarlig med hevelse i hjernen og vann på lungene. Den alvorlige formen kommer vanligvis i høyde mellom 3500 og 5500 m.o.h., ofte hos unge menn som gjør en for rask oppstigning. Hevelse i hjernen kan gi forvirring, ustøhet m.m. Vann på lungene vil gi økende tungpust ved anstrengelse. Tungpust  i hvile er et svært alvorlig tegn og krever umiddelbar nedstigning.

Årsaker

En medvirkende årsak til høydesyke kan være hvor lenge man oppholder seg i høyden. Sovehøyde er viktigere enn maksimal høyde. Grad av fysisk anstrengelse kan også virke inn på høydesyke. Det er ikke vist at god kondisjon er en fordel med tanke på høydesyke. Personer med god kondisjon har snarere en tendens til for rask oppstigning og dermed mer høydesyke. Stor muskelmasse krever dessuten mer oksygen. Alder betyr lite, genetisk disposisjon er sannsynligvis viktigste årsak til høydesyke. Overvekt ser også ut til å være en disponerende faktor.

Råd for å unngå høydesyke

Det viktigste rådet er å bruke god tid på oppstigning. Over 2500 m.o.h. bør man ikke øke sovehøyden med mer enn 600 meter per døgn. En ekstra natt bør tilbringes i oppnådd høyde for hver 600 – 1200 meter oppstigning. Ved å velge en litt dyrere tur med en ekstra overnatting øker sjansen kraftig for å komme seg på toppen. Lytt til kroppens signaler. Ved symptomer eller ved tvil foreta rask nedstigning og se om symptomene bedrer seg. Ved mild høydesyke kan man avvente et døgn på samme høyde og se om symptomene avtar. Ikke press deg videre, særlig dersom du blir svært tungpusten i hvile, ustø eller føler deg forvirret. Unngå sovetabletter, alkohol eller annen medisin som hemmer pusting (svært dårlig søvn kan være et tegn på begynnende høydesyke).

Forebygging

Det er vanligvis ikke nødvendig med forebyggende tabletter, men ved rask oppstigning fra 0 m.o.h. til sovehøyde over 3000 m.o.h. og/eller tidligere høydesyke kan medikamentell forebyggende behandling (Diamox) unntaksvis være å anbefale.  Tablettene virker ved å bedre pustemønster og har en lett vanndrivende effekt. Vår samarbeidspartner Hvitserk, som er Norges største arrangør av denne typen reiser, anbefaler ikke forebyggende tabletter til sine kunder da dette også kan maskere symptomer. Diamox har bivirkninger som smerter i bein, økt vannlating og i noen tilfeller allergiske reaksjoner, man bør derfor ta en prøvedose hjemme før turen. Sulfa – allergikere skal ikke ta Diamox. Medisinen er reseptbelagt, og skrives ut av fastlege.

Ved klatreekspedisjoner kan det være vanskelig å forta en rask nedstigning og det kan derfor være lurt å ha med seg medikamenter til behandling. Cocablader er mye brukt i Sør Amerika for å forebygge høydesyke, men dette har ingen dokumentert effekt. Hvitløk blir også brukt forebyggende enkelte steder. Naturpreparatet Ginko Biloba har muligens effekt, men lite data foreligger. Følg med på de andre i reisefølget ditt, vær særlig observant på ukritiskhet, forvirring og apati (likegyldighet). Visse grupper bør utvise spesiell forsiktighet i høyden, og anbefales å oppsøke fastlege for en vurdering før høydeopphold. Dette gjelder gravide, personer med downs syndrom, diverse øyesykdommer, høyt blodtrykk, diabetes, astma og de som har innlagt shunt. Personer med alvorlig hjerte- eller lungesykdom, dårlig regulert angina pectoris eller alvorlig sigdcelleanemi bør ikke ferdes i høyden uten oksygenflaske.

 

Kilder:

Travel Medicine (2012)

Reiser til de store høyder, Morten Rostrup, tidsskrift for den norske legeforening.

Common high altitude problems, Anaesthesia online

Oppdatert 21.04.2017 Petter Thornam