Reiseaktiviteten blant eldre øker kraftig. Cirka 15 prosent av reisende til tropiske strøk er i dag over 65 år. Eksotiske reisemål som Egypt og Thailand byr på helt andre sykdommer enn vi er vant til i Norge, men med nøye forberedelser og god rådgivning kan de fleste få en trygg reise.
Eldre er mer utsatt for sykdom på reise, og får oftere komplikasjoner fra aktuelle infeksjoner som hepatitt A, malaria og tyfoidfeber. Det er derfor viktig å ta kontakt med egen lege og vaksinasjonsklinikk før avreise.
Mange undervurderer hvilken påkjenning lang reise, varme og ukjente omgivelser kan være. Generelt vil 8 % av alle reisende til et utviklingsland oppsøke lege under eller etter reisen. Denne andelen er vesentlig høyere for de over 65. For eksempel utbetaler Europeiske reiseforsikring syv ganger oftere erstatning for sykdom til de over 75 enn til de under 65.
Vaksiner deg i god tid på forhånd, helst mer enn fire uker før avreise. Dette er særlig viktig fordi eldre kan respondere senere enn yngre, og kan mangle grunnvaksiner. De fleste vaksiner har likevel effekt selv om de er gitt rett før avreise, så det er bedre å vaksinere seg sent enn aldri.
Oppsøk egen lege før reisen dersom du har spesielle sykdommer. Det anbefales å ha med seg sykehistorie på engelsk. Dette er noe fastlege må ordne. Enkelte medikamenter kan gi utslett i sollys - diskuter dette med legen på forhånd.
Planlegg et lite reiseapotek. Det kan for eksempel være lurt å ha med seg sterile nåler og bandasjer til eget bruk. Skal du oppholde deg langt fra helsevesen/lege kan det være fornuftig å ha med seg en antibiotikakur mot blodig diare. Reisende som bruker sovemidler eller andre medikamenter med narkotiske stoffer må ha med et eget skjema fra apoteket. Man kan bare ha med seg en måneds forbruk.
Husk reiseforsikring. Sjekk med forsikringsselskapet at du er dekket for alle eventualiteter dersom du har spesielle sykdommer. Medlemskap i Luftambulansen anbefales. De kan gi ekstraservice i forbindelse med eventuell hjemreise.
Immunforsvaret svekkes dessverre med alderen. Dette gjør at eldre er mer utsatt for infeksjoner, og noen vaksiner kan gi lavere beskyttelse. I tillegg kan eldre få mer bivirkninger av enkelte vaksiner. Likevel anbefales vaksinering, da konsekvensene av aktuelle infeksjoner kan være svært alvorlige. De fleste eldre bør vaksineres mot influensa, pneumokokker, hepatitt A, stivkrampe, difteri, polio og turistdiaré før en reise.
Alle over 65 år anbefales en årlig influensavaksine. Vaksinen har en beskyttelsesgrad på 50-70 % hos eldre, mens den hos yngre personer beskytter ca 80 %. Vaksinen anbefales likevel sterkt og har vist å redusere både død og sykdom hos eldre. I tropiske strøk smitter influensaviruset hele året. På den sydlige halvkule (Australia, New Zealand, Argentina) er influensasesongen i sommerhalvåret, det er mulig å få tak i egen vaksine for dette.
Lungebetennelse med bakterien pneumokokk er den vanligste infeksiøse årsak til død og sykdom i Norge. Barn og eldre er mest utsatt. Vaksinen anbefales til alle voksne over 65 år og til utsatte risikogrupper. I 2006 ble det innført konjugatvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet, noe som har ført til redusert insidens av systemisk pneumokokksykdom både blant barn og eldre. I 2015 ble det meldt 522 tilfeller av alvorlig pneumokokksykdom (blodforgiftning, hjernehinnebetennelse, lungebetennelse) i Norge.
Beskyttelse mot alvorlig sykdom er 50-70%. Beskyttelsesgraden reduseres imidlertid over 5-10 år. Revaksinering anbefales derfor etter cirka.10 år. Vaksinen anbefales spesielt til alle eldre reisende, da lungebetennelsebakterien i mange u-land kan være vesentlig "sintere" og vanskeligere å behandle.
Hepatitt A (smittsom leverbetennelse) er en alvorlig sykdom for eldre med en dødelighet på cirka 2 % for personer over 40 år. Risikoen for å få sykdommen er stor i utviklingsland. Hepatitt A var tidligere en vanlig sykdom i Norge og en del eldre har hatt sykdommen (dette kan sjekkes med en blodprøve). Det er ikke et problem å få vaksinen selv om man har gjennomgått infeksjonen tidligere. Eldre har god effekt av vaksinen, men den virker gjerne noe senere hos eldre og man bør derfor gi vaksinen i god tid før avreise. Det er nok med en dose før avreise, men dersom man ønsker livslang beskyttelse kan man ta en ny dose 1/2 til 5 år etter den første.
Tetanus-bakterien som gir stivkrampe finnes i jord i hele verden. DTP-vaksine (difteri, stivkrampe, kikhoste) ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1952, men det tok noen år før vaksinen var i bruk i alle landets kommuner. Stivkrampe i vesten er vanligst hos eldre som ikke er grunnvaksinert. Siste dødsfall i Norge var i 2002 hos en eldre uvaksinert. Grunnvaksinering med inntil 3 doser anbefales til alle som ikke har fått barnevaksinene.
Difteri er en potensielt dødelig lungesykdom som er utbredt i utviklingsland. Fra 1952 ble difterivaksine innført i barnevaksinasjonsprogrammet. Grunnvaksinering med inntil 3 doser anbefales til alle som ikke har fått barnevaksinene.
Poliovaksine ble innført skoleåret 1956/57. Alle som gikk i folkeskolen den gang fikk tilbud om vaksine. Man kan derfor regne med at personer født i 1943 eller senere har fått slikt tilbud. Alle født før 1943 bør vurdere grunnvaksinering med inntil 3 doser.
Reisediarè kan være mer alvorlig hos eldre, fordi de tåler væsketap dårligere. Vi anbefaler derfor denne drikkevaksinen mot den vanligste årsaken til turistdiare (bakterien E.Coli).
Hepatitt B-vaksine kan vurderes ved lengre reiser. Et argument for vaksinering er at det er vesentlig større sjanse for at eldre blir lagt inn på sykehus, og dermed utsettes for fare ved sprøytestikk etc. Vaksinen har dårligere effekt desto eldre den vaksinerte er. Kombinasjonsvaksinen med hepatitt A har bedre effekt hos eldre.
Tyfoidfeber som skyldes bakterien salmonella typhi har høyere dødelighet hos eldre. Vaksinen er derfor svært aktuell til eldre som skal oppholde seg mer enn 2-3 uker i tropisk område.
Gulfeber er en sjelden, men alvorlig og oftest dødelig sykdom som smitter via myggstikk. Småbarn og eldre over 50 er mest utsatt for infeksjon. Vaksinen er en levende vaksine.
Det er rapportert økt forekomst av alvorlige bivirkninger hos pasienter over 60 år sammenlignet med andre aldersgrupper. I aldersgruppen over 75 år er sjansen for alvorlige bivirkninger 18 ganger økt i forhold til yngre. Risikoen for reaksjoner på vaksinen må veies opp mot risikoen for infeksjon. Denne vurderingen gjøres av vår ansvarlige lege i hvert enkelt tilfelle.
Dersom man ikke velger å ta vaksinen kan det være nødvendig med legeattest som et alternativ til gulfebersertifikat.
Hvis du får gulfebervaksine til tross for høy alder er det viktig å være observant på bivirkninger de første 10 dagene. Lege må kontaktes ved forvirring, magesmerter eller feber.
Avtal med flyselskapet på forhånd hvis du har spesielle behov, som bruk av rullestol. Bestill plass ved midtgangen slik at det blir lettere å mosjonere under flyreisen. Reis deg så ofte som mulig. Drikk rikelig med væske før og under turen. Kaffe, te og alkohol virker uttørrende og bør begrenses. Alkohol fortynner altså dessverre ikke blodet - heller tvert i mot. Blodet blir tykkere fordi du blir uttørket (dette kjenner man ofte dagen derpå).
Bruk støttestrømper ved lange flyreiser for å forhindre blodpropp, særlig dersom du har hatt dette tidligere. Aspirin, Dispril og Albyl hjelper ikke mot blodpropp slik mange tror. Har du hatt blodpropp må du diskutere dette med legen på forhånd og eventuelt få blodfortynnende medisin til reisen (Fragmin).
Ved lange flyreiser vil trykket i kabinen tilsvare opp til 2500 moh. Om man får brystsmerter eller tung pust ved små anstrengelser, kan disse symptomene oppstå under flyreiser. Dersom du har hjerte/lungesykdom kan du eventuelt bestille ekstra oksygen på forhånd. Husk å ha nødvendige medisiner som astmasprayer og nitroglycerin lett tilgjengelig.
Medikamenter må transporteres i originalpakning med signatur fra apotek, og bør oppbevares i håndbagasje i tilfelle bagasjen forsvinner eller blir forsinket.
Varme kan være en stor belastning for hjerte- lungesyke og eldre. Legg opp reisen slik at turen ikke blir for anstrengende. Få i deg nok væske for å unngå heteslag og uttørking. Bruk solhatt.
Eldre har mindre å gå på enn unge når det gjelder væske- og elektrolyttbalansen, og de har dårligere nyrefunksjon. De som bruker vanndrivende midler har lite vann å miste. En kraftig diaré kan derfor være farlig, og mat-, vann- og håndhygiene blir ekstra viktig. Ha eventuelt med desinfiserende våtservietter der det er vanskelig å vaske hendene.
Vær forsiktig med mat som salater, skalldyr, iskrem og majones. "Kok det, stek det, skrell det eller glem det" er et klassisk råd. Unngå særlig mat som kan ha stått lenge på middels varme, som koldtbord. Kylling og egg må være gjennomstekt (kjøttet skal ikke være rødt ved beinet og eggeplommen skal være stiv), for å unngå både salmonellabakterien og fugleinfluensa. Unngå markeder der det selges levende fugl.
Ikke spis mat som smaker vondt. Mange forteller i ettertid at de har gjort det og blitt syke. Mange kunder på en restaurant er et godt tegn.
Drikk kun vann som er kokt eller forsvarlig behandlet. Man får stort sett tak i flaskevann, og i hvert fall Coca Cola på de fleste steder i verden. Unngå isbiter. Te og kaffe er som regel sikkert.
Oppsøk lege ved sykdom. Prøv å finne en klinikk som også behandler vestlige. Det er svært varierende standard på leger og sykehus. Ta eventuelt kontakt med forsikringsselskap.
Det er viktig å forebygge infeksjoner. Vask og desinfiser derfor sår umiddelbart. Bakterier trives godt under neglekanten, så klipp neglene ofte.
Malaria er mer alvorlig hos eldre, vær nøye med malariatabletter og myggspray. Høy feber kan være malaria, selv om du står på malariatabletter, oppsøk lege!
Ved diaré er det viktig å få i seg nok væske og salter. Brus bør eventuelt tynnes ut, da sukkeret trekker med seg væske ut av kroppen (blandingsforhold 1 til 3 med vann). Oppsøk lege ved blodig diaré og feber (over 38,5).
Trafikkulykker er den desidert vanligste årsak til alvorlig skade hos reisende. Bruk hjelm på moped. Det er ikke smartere å kombinere alkohol og kjøring på reise enn hjemme. Gå ut av buss eller taxi dersom sjåføren virker beruset.
Husk å ta malariatablettene også etter hjemkomst som foreskrevet av legen. Feber etter opphold i område med malaria skal alltid behandles som malaria til det motsatte er bevist. Man kan få malaria opp til 12 uker etter myggstikket.
Mange er plaget av løs mage etter reisen. Ta kontakt med lege for å få tatt avføringsprøver; 3 stykker for å sjekke for parasitter og 1 for bakterier.
Andre prøver kan være aktuelle, ta kontakt med fastlege.
Kilder: Folkehelseinstituttet, WHO, CDC
Malik Knutsen2023-04-21Veldig effektive, hyggelige og informative. Anbefales!
Sanna Nesbakk2023-04-19Imøtekommende og dyktig personell.
Ida Haukeland2023-04-13Veldig behjelpelig, hyggelig personale, pålitelig og med mye kunnskap. Ingen ventetid ved bestilt time. Veldig fornøyd
Nikolai2023-04-12Masse god hjelp og reisetips. Ekstra pluss for veldig hyggelig lege! Anbefaler gjerne dem videre.
Lars Brandt2023-03-30Veldig hyggelig og hjelpsomme! Kan virkelig anbefales.
Christine Eidsheim2023-03-24Veldig hyggelig. Fikk god hjelp og råd for reisen.
Maren Rong2023-03-22Hyggelige og hjelpsomme. Veldig fornøyd ?
Lilian May2023-03-21Veldig behjelpelig iht hvilke vaksiner det var behov for å ta. Brukte tid på å forklarte de ulike vaksinene som var anbefalt i reiseområdet mitt, deres varighet og risiko for smitte, slik at man kan gjøre vurderinger på om de enkelte vaksinene fremstod nødvendig å ta eller ei. Ga også fine råd for å unngå smitte, samt andre reise råd. Vennlig og hyggelig, følte meg ivaretatt. Anbefales!