Denguefeber er et virus som blir overført av samme myggart som gulfeber, Aedes. Vaksine mot gulfeber beskytter ikke mot denguefeber, eller motsatt.
Denguemyggen stikker hele dagen, men særlig tidlig om morgenen og på ettermiddagen. I Bangkok regner man timen fra kl. 16.45 til kl. 17.45 som den verste perioden.
Det er større risiko for å få denguefeber i storby/tettbefolket område enn på landsbygden og på stranden. Det er mindre risiko i områder høyere enn 1500-2000 m.o.h. Stikket er smertefritt, men klør.
Denguefeber er mest utbredt i Sørøst-Asia og Sør-Amerika, men er også et økende problem i store deler av Afrika. Denguefeber finnes også i enkelte deler av Australia. Verdens helseorganisasjon anslår ca. 390 millioner nye tilfeller hvert år. Risikoen for smitte er størst i regntiden og perioden etter. Regntid varierer fra land til land. I Thailand er den fra juni-oktober. Denguevirus forekommer i fire ulike typer og man kan smittes mer enn en gang.
75% av de smittede får ingen symptomer. 4-10 dager etter stikket kan man få smerter i muskler og ledd, samt feber. På engelsk kalles sykdommen break bone fever på grunn av leddsmertene. Man kan få kvalme og oppkast. Noen får et rødlig utslett på huden, som kan gå over til mindre hudblødninger. I etterkant kan noen oppleve slapphet og nedstemthet i en lengre periode.
Enkelte får en alvorlig form av dengue som kalles dengue hemoragisk (blødende) feber. Risikoen for alvorlig sykdom er vanligvis andre gang man blir smittet grunnet en immunologisk reaksjon. Symptomene på den alvorlige formen er høy feber, økt blødningstendens og sirkulasjonssvikt. Dødelighet av dengue hemoragisk feber er beregnet inntil 30 %. Noen få vil imidlertid kunne få denne varianten av denguefeber allerede ved første gangs infeksjon.
Årlig blir det rapportert om inntil 100 tilfeller av denguefeber blant norske reisende, men mørketallene er store fordi mange forveksler dengue med andre virusinfeksjoner. I tillegg blir de fleste syke på reisen. Det har vært to dødsfall blant norske reisende de siste årene. Sett i sammenheng med hvor mange som reiser til tropiske land er risikoen for alvorlig sykdom relativt liten. Det er heller ingenting som tyder på at norske barn er mer utsatt enn voksne.
I 2023 ble en vaksine mot denguefeber godkjent i Europa og Norge. Dette er en levende svekket vaksine som inneholder alle fire virusvariantene. Den gis i to doser med minst 3 måneders intervall. Dersom du kun rekker en dose før avreise, gir den ca. 80% beskyttelse. Vaksinen er spesielt viktig for de som tidligere har gjennomgått denguefeber, men er også aktuell for andre som skal oppholde seg i områder med risiko.
Det er fortsatt viktig å beskytte seg mot stikk på dagtid, særlig om morgenen og på ettermiddagen.
Bruk myggmiddel som inneholder DEET flere ganger daglig, heldekkende klær og impregnert myggnett. Myggen tiltrekkes særlig av føtter, så dekk til føtter og ankler mest mulig og bruk ekstra myggmiddel på føttene. Dengue kan være vanskelig å diagnostisere fordi sykdommen kan minne om influensa og malaria. Det fins enkle tester som utføres på sykehus. Be derfor om å få tatt prøver på dengue dersom du kommer hjem med feber etter opphold i tropisk strøk. Ved symptomer utover lettere influensalignende plager bør man kontakte lege.
Det finnes ingen spesifikk behandling mot dengue. Det er viktig å ta det med ro og drikke rikelig. Unngå acetylsalisylsyreholdige medikament som Dispril og Globoid på grunn av den blodfortynnende effekten av disse. Vi anbefaler ikke bruk av Ibux ved mistanke om denguefeber, men Paracet kan benyttes.
Kilder: WHO, Folkehelseinstituttet
