Høydesyke

De siste årene er fotturer i Himalaya, Andes og særlig Kilimanjaro blitt stadig mer populære. Ved høyder over 3000 m.o.h. må den reisende ta hensyn til mulig høydesyke. Ca. 25 % av besøkende til moderate høyder (3000 - 4000 m.o.h.) utvikler akutt høydesyke. Alle former for høydesyke kan forebygges ved langsom oppstigning. I tillegg er det viktig å oppdage eventuelle symptomer tidlig for rask nedstigning. Annen behandling er oksygen, transportabelt trykkammer og medikamenter.

Symptomene på høydesyke er : Hodepine i varierende grad, oftest verst om morgenen. Hodepinen blir verre ved fysisk anstrengelse. I tillegg opplever mange tretthet, tiltaksløshet, kvalme, nedsatt matlyst, brekninger og hevelse i bein og armer. Høydesyke kan i verste fall være livsfarlig med hevelse i hjernen og vann på lungene. Den alvorlige formen kommer særlig over 4000 m.o.h., ofte hos unge menn som gjør en for rask oppstigning (Eks. Vegard Ulvang som fikk livstruende høydesyke). Hevelse i hjernen kan gi forvirring, ustøhet m.m. Vann på lungene vil gi økende tungpust. Det er særlig alvorlig dersom tungpusten oppstår i hvile.

Medvirkende årsaker er : Hvor lenge man oppholder seg i høyden. Sovehøyde er viktigere enn maksimal høyde. Grad av fysisk anstrengelse. God kondisjon vil være en fordel, men kan også oppmuntre til for rask oppstigning. Alder betyr lite, sannsynligvis er noen arvelig disponert.

Råd for å unngå høydesyke :

  • Det viktigste rådet er å bruke god tid på oppstigning. Over 2500 m.o.h. bør man ikke øke sovehøyden med mer enn 600 meter per døgn. En ekstra natt bør tilbringes i oppnådd høyde for hver 600 - 1200 meter oppstigning. Ved å velge en litt dyrere tur med en ekstra overnatting øker sjansen kraftig for å komme seg på toppen.
  • Lytt til kroppens signaler. Ved symptomer eller ved tvil foreta rask nedstigning og se om symptomene bedrer seg. Ved mild høydesyke kan man avvente et døgn på samme høyde og se om symptomene gir seg.
  • Ikke press deg videre særlig dersom du blir svært tungpusten i hvile, ustø eller føler deg forvirret.
  • Unngå sovetabletter, alkohol eller annen medisin som hemmer pusting (svært dårlig søvn kan være et tegn på begynnende høydesyke).
  • Det er vanligvis ikke nødvendig med forebyggende tabletter, men ved rask oppstigning fra 0 m.o.h. til sovehøyde over 3000 m.o.h. og/eller tidligere høydesyke kan medikamentell forebyggende behandling (Diamox) være å anbefale. Tablettene virker ved å bedre pustemønster og har en lett vanndrivende effekt. Diamox har bivirkninger som smerter i bein, økt vannlating og i noen tilfeller allergiske reaksjoner, man bør derfor ta en prøvedose hjemme før turen.
  • Ved klatreekspedisjoner kan det være vanskelig å forta en rask nedstigning og det kan derfor være lurt å ha med seg medikamenter til behandling.
  • Følg med på de andre i reisefølget ditt, vær særlig observant på ukritiskhet, forvirring og apati (likegyldighet).

Kilder: Reiser til de store høyder, Morten Rostrup, tidsskrift for den norske legeforening.